Språk I Endring / SprÅK I Endring &Ndash; ElevrÅDet Fra Cappelen Damm &Ndash; Podcast &Ndash; Podtail
Norsk språk
- Ledige stillinger som butikkmedarbeider city
- Elsykkel best i test speed
- Hva hjelper mot diare hos barn restaurant
- Norsk språk
- Språk i endring | Cappelen Damm Undervisning
- Trekkoppgaver free download, or read Trekkoppgaver online
- Språk i endring oppgaver
- Språk i ending story
- Elektrisk peugeot 208 3
Utveksling av ord har gitt disse ungdommene en større frihet til å utrykke seg. Eksempler på ord som brukes i dette miljøet er avor som betyr å stikke/dra, baosj som refererer til en sjef eller politiet og cæt som er et negativt ladd ord som kan brukes om det alle meste og kan bety alt fra dårlig til stygg eller gammel. Dette er for det meste et muntlig "språk" uten grammatikk, noe som gjør at det finnes uttallige versjoner av skrivemåten til hvert ord. En ting som heller ikke er til å komme utenom, er språket vi bærer med oss fra foreldrene våre. Det er jo tross alt de som har lært oss det språket vi snakker, og det er de som vil kommentere det dersom vi endrer på språket vårt. Jeg syntes det er utrolig hvilke rare ord foreldre kan få seg til å si. "Men inni hekkfjell! " er bare et eksempel. Mange bruker forskjellige typer ungdomsspråk for å distansere seg fra slikt voksenspråk. Når det gjelder mitt eget personlige språk, så føler jeg ikke at det er så utpreget påvirket av verken utenlandske ord og utrykk eller msn.
-enten vi liker det eller ikke. Hvorfor er det slike markerte forskjeller mellom generasjonene når det kommer til språk? Bryr ungdom seg i det hele tatt om å bevare det norske språket? I framtiden, vil det bare eksistere et eneste språk, en blanding mellom språk fra landene med størst internasjonal innflytelse? Er det bra å importere ord fra utlandet, eller burde vi beholde språket akkurat slik det er? Spørsmålene er mange når det kommer til språk, og spekulasjonene er det kanskje flere av. I denne oppgaven vil jeg prøve å komme fram til hvilken betydning språket har på identiteten vår, og hva som skiller ungdomsspråk fra måten foreldregenerasjonen kommuniserer. " De unge nå til dags, de snakker så fort. " Denne setningen har jeg hørt et par ganger. " Kan du gjenta det? Det gikk så fort. " Og det er sant, ungdom snakker fort. Vi snakker fort fordi vi har mye vi skulle ha sagt. Men i og med at vi også har mye vi skulle ha gjort, har vi en tendens til å la flest mulig ord flomme ut på kortest mulig tid.