Kaste Klær Oslo
Unngå plagg som må vaskes alene. Kjør fulle maskiner. Tenk på materialer: Ull skal vaskes sjelden og skånsomt, mens bomull krever hardere vask. En hettegenser i tykk tung bomull krever mye råmateriale og fyller opp maskinen. Kunststoffer er gjerne laget av plast og kan gjøre deg klam. Kilde: Ingun Grimstad Klepp, forsker innen teknologi og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Svea klær
Nina Staff forsøker å tenke seg om før hun kaster klær. - Denne jakka her har jeg for eksempel sydd om, den var full av hull, sier hun. Foto: Rushda Syed / NRK – Jeg pleier å kaste innimellom, og så har vi sånn byttekveld med venninner. Og så kjøper jeg ikke så veldig mye klær. Det er lurt å ta en titt i skapet, man ser jo hva som er ytterst, men så kan det være greit å se litt lenger inn, sier Nina Staff. Men langt fra alle nordmenn er like flinke som Nina. Ingun Grimstad Klepp, som er en av forskerne bak SIFO-rapporten "Klesforbruk i Norge", sier at folk ikke donerer bort så mye klær som vi liker å tro. – Vi tenker at vi gjør det, men vi kaster også mye klær, gjerne klær som er forbruksvare som undertøy og sokker. Og så er det klær vi hadde tenkt å gi bort, men så fikk vi ikke gjort det likevel og så ble det kastet, sier hun. Stor mengde klesavfall SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp mener at det aller viktigste er forbrukerne blir mer bevisst rundt hva man anskaffer seg og hva man gjør med klærne.
Kaste klær oslo hotels
- Kaste klær oslo weather
- Utslett ved feber
- Det store symesterskapet 2019 list
- Kaste klær oslo center
- Eiendomsskatt bærum 2012.html
- Dette bør du vite om grått, blått og grønt hydrogen
- Fitjar sjø og camping catering
- Nordmenn kaster tonnevis av klær – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio
Levere klær oslo
På Fretex' anlegg i Oslo kommer det hver dag inn 25 tonn med brukte klær. Det beste for miljøet er at klærne brukes lenger eller sys om til nye plagg. Tekst Ellen Viseth Foto Oda Hveem Publisert oktober 9, 2018 – Mye kommer med prislappen på. Dette er et tegn på overflod og at det produseres altfor mye, sier Arnt-Willy Hjelle i Fretex. – Jeg hadde besøk av en kleskjede her forleden, og de ble slått i bakken av å se aktiviteten i sorteringsanlegget. Det er vanskelig å se for seg mengdene på båndene! Her sorteres det som kan selges i butikkene og det som skal gjenvinnes. Det er både artig og skremmende, sier Hjelle, som er leder for salg og marked i Fretex. Arnt Willy Hjelle, Fretex I fjor fikk Fretex inn 18 800 tonn klær i Norge. Det er 52 tonn om dagen. Nesten halvparten kommer hit til Ole Deviks vei på Alnabru. Gjenvinning av klær Det er teknisk vanskelig å gjenvinne klær til nye plagg, fordi de består av en rekke forskjellige materialer (plaststoffer, proteiner, kjemikalier og metaller) som ikke kan gjenvinnes sammen.
Kaste klær oslo city
Kaste klær oslo 2016
Hva skal eksporteres? Og hva skal gå rett i søpla? Her ligger de i tonnevis — klærne vi ikke lenger vil bruke, men som vi tross alt synes er for gode til å kaste. Og mengden bare ø aldri tidligere har vi kjøpt så mye klær - og kvittet oss med dem så raskt. Og hvem tenker på at klærne vil utgjøre et miljøproblem en gang i fremtiden? 11. 000 tonn. I fjor la vi rundt 11. 000 tonn tekstil bare i innsamlingskassene til Fretex. Men dette er trolig bare 20 prosent av alle klærne vi kaster, viser beregninger. Rundt 80 prosent av våre pent brukte (og ubrukte) klær går altså rett i søpla - til søppelforbrenning, eller ender opp på dynga. Nå går norske myndigheter til aksjon. I en ny forskrift som er på trappene, vil det bli forbudt å deponere alle typer nedbrytbart avfall på søppeldyngene fra 2009. Dette gjelder også tekstiler som er basert på nedbrytbart materiale - som for eksempel ull og radokset er at jo mer naturlig, jo mer gass avgir tekstilene på avfallsdeponiene. Gjenbruk. I dag går mye tekstilavfall til forbrenning - og det vil det fortsette å gjøre også etter 2009.
Man bør prøve å unngå syntetiske klær, men noe er vanskelig å omgå. Badetøy, allværsjakker og gummistøvler er jo viktig for oss, sier Klepp. Solomiya og de andre ansatte på Fretex i Norge håndterer over 56 millioner brukte plagg i året. De fleste typer antrekk, også folkedrakter, kan du finne brukt på Fretex. Men gamle politi- og militæruniformer har de ikke lov til å selge videre. Disse males opp og blir til handlenett. Siden 2016 har Fretex tatt imot og sortert alt av tekstil, også ødelagte klær og tekstilavfall. Levér gjerne ødelagt tekstil i én pose og hele klær i en annen, er rådet. Vanskelig å resirkulere klær – Man trenger også 4000 liter vann for å lage én kilo tekstil! Derfor vil vi at klærne skal leve så lenge som mulig. I fjor gikk 72 prosent av det vi fikk inn til ombruk i våre eller andres butikker. Cirka fem prosent av tekstilene er ubrukelige, fordi de for eksempel er tilgriset av olje eller maling, og går til energigjenvinning. Resten, om lag 23 prosent, er ødelagte klær som går til å lage nye produkter.
Foto: Ingun Grimstad Klepp I Norge skapte vi i 2011 omkring 113. 000 tonn tekstilavfall, viser rapporten. Det tilsvarer 23 kilo per innbygger. Over halvparten av tekstilavfallet var klær og sko. – Vi har fått mer og mer klær, klærne har blitt billigere, vi har fått mere penger, klesforbruket har vokst raskere enn forbruksutviklingen generelt. Det betyr noe for hvordan vi forholder oss til de klærne vi har, sier Grimstad Klepp. Rapporten sier også at nordmenn har veldig liten oversikt over hva vi egentlig har i skap og skuffer hjemme. Michael Tewelde innrømmer at han har liten kontroll på klesskapet. – Nei, jeg har ikke oversikt i det hele tatt. Jeg har for mye klær, så det blir ganske vanskelig. Men jeg kaster eller gir bort klær en gang i året, sier han. Mange klær blir aldri brukt Ifølge SIFO-rapporten beholder nordmenn klærne sine gjennomsnittlig i 5, 4 år. Men mange plagg blir lite brukt. Markedskoordinator Tone Graffer i Fretex liker selv å handle brukt. Både antrekk og tilbehør er valgt med omhu fra Fretex-butikken.
Det er like mye som en stor industribedrift, eller like mye som 41 700 nordmenn slipper ut gjennom transport gjennom ett år. Plast- og kjemikalie-versting Klesindustrien står for store utslipp av klimagasser. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien vi bruker til å transportere, vaske og tørke klærne. – Det viktigste er å kjøpe klær man liker – og la være å kjøpe det man er usikker på. Klærne må også være fleksible fordi kroppen endrer seg i løpet av dagen, og fra sommer til vinter. Klær som bare passer til et bryllup om våren, har for smalt bruksområde, sier forskeren. Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp Hun mener folk har lav kunnskap om materialer. – Noen stoffer krever ofte og hard vask. Jo mer ull man har, jo mindre energi vil man bruke i vask. Dessuten, 60-70 prosent av tekstilproduksjon er plast. Derfor er klær en av de viktigste kildene til mikroplast.