Eventyr I Norge
- Norgesvandring Sør til Nord - Hva bør jeg vite? : norge
- Solo bilbackpacking i Norge - Gjennomførtbart? : norge
Samtidig var man i Europa veldig opptatt av nasjonalromantikk. Det som var flott med nasjonen skulle trekkes frem. Dette passet veldig godt inn i Norges jakt på det typisk norske, og nasjonalromantikken ble en viktig epoke i Norge i første halvdel av 1800-tallet. I den forbindelse begynte to menn som het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å reise rundt i Norge og samle inn eventyr. De møtte på mange ulike versjoner av eventyrene og samlet disse i eventyrsamlinger. Det første heftet med eventyrsamlinger kom ut i 1841, mens en full samling var ferdig i 1852. Selv om Asbjørnsen og Moe møtte mange ulike versjoner av folkeeventyrene som de samlet inn, og måtte velge hvilken som skulle skrives ned, er det noen trekk ved folkeeventyrene som er felles, ikke bare for de norske, men for eventyr i hele verden. Disse kaller vi eventyrlovene. Eventyrlovene: Lov 1: Eventyr starter med "Det var en gang …" Lov 2: Kun viktige handlinger som påvirker historien er med i eventyret. Lov 3: Eventyrene har vanligvis bare én helt.
Norgesvandring Sør til Nord - Hva bør jeg vite? : norge
Eventyrsjangeren er for svært mange det aller første møtet med litteraturen. Her blir vi tatt med inn i en verden av magi, spenning og kamp mellom det gode og onde, der det onde overvinnes. Sentralt i fortellingene står helten, som blir satt på prøve både fysisk og psykisk, men som alltid overvinner all motstand til tross for et underlegent utgangspunkt. Eventyrene er underholdende, men åpner også for erkjennelse på et dypere plan. De inngår i en tradisjon som overskrider geografiske grenser, derfor finner vi de samme motivene fortalt på ulike måter over hele jorden. Folkeeventyrene har ukjent opphav og forfatter, og er blant de eldste fortellingene vi kjenner til. Senere blir sjangeren brukt som modell for kunsteventyr. Også moderne litteratur, filmer og serier låner trekk fra eventyrene. Hvis du skal arbeide med denne sjangeren kan du: studere form, innhold og verdier i et utvalg eventyr. sammenlikne eventyr fra forskjellige land med fokus på innhold, fortellemåte og verdier. sammenlikne folkeeventyr og moderne tekster, for eksempel fantasy.
- Jubileumsdrakt oslo dame
- Statens satser kjøregodtgjørelse 2019 dates
- Berømt kirkegård paris www
- Kjente eventyr i norge
- Asbjørnsen og Moe / 1800-1850: Romantikk / Litteratur / Fabel - Lokus
- Edelgran coop bygg
- Norgesvandring Sør til Nord - Hva bør jeg vite? : norge
- Butikk jobb oslo university
- Hva er casting
- Hva skal jeg stemme ved valget mean
- Eventyr i norges
TasksAndActivities Oppgaver og aktiviteter Oppgave Vi ser på eventyrene våre som særnorske, men de er faktisk en del av en større felleskultur. Mange norske eventyr har sine paralleller i for eksempel arabiske, tyske og indiske eventyr. Nasjonal forankring og nasjonale helter Eventyrene har likevel en nasjonal karakter. De avspeiler vårt norske miljø. Handlinga er tilpasset norsk natur og kultur. Så mens helten slåss mot drager i brittiske eventyr, er det troll som skal bekjempes i de norske. Og mens Aladdin vinner over de førti røverne i ørkenen, må Askeladden kjempe mot skogens farer. Egenskapene som gjør en helt til helt, kan også være preget av nasjonens idealer. Tenk gjennom det neste gang du leser et norsk folkeeventyr. Hvilke egenskaper har helten? Er dette egenskaper som blir sett på som gode i vår kultur? Oppgave Sammenlikn et norsk og et vietnamesisk folkeeventyr. Les teksten Kvernen som står og maler på havsens bunn Finn elementer i teksten som er særegent norske. Leit etter landskap, miljø, karakterer, egenskaper, mat, rekvisitter, eller andre kulturuttrykk.
Når du kommer som turist til Norge, møter du på det norske trollet i alle suvernirbutikkene. Han står utenfor butikken og smiler, kledd i snekkerbukse. Han er stor og dum. Kanskje er han også litt slem. Det er sjelden han gjør noe som er veldig slemt, men han truer mange. Det norske trollet er rett og slett en skikkelig bølle som går rundt i skogen og skremmer folk. Trollet kjenner vi fra de norske folkeeventyrene. Det er den store og dumme slemmingen som gjør at eventyrhelten får lov til å være helt, og vinne premien på slutten av eventyret. I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på fenomenet folkeeventyr. Norske folkeeventyr er en del av den norske folkediktningen og bygger på folketradisjonen. Folketradisjonen er de felles tradisjonene til menneskene som bor i et land. Tradisjoner er et ord som vi ofte bruker. Vi snakker for eksempel om juletradisjoner, familietradisjoner og mattradisjoner. Ordet tradisjon kommer fra å tradere, som betyr å overlevere. Og det er jo nettopp det en tradisjon er.
Solo bilbackpacking i Norge - Gjennomførtbart? : norge
De meste kjente samlerne var Andreas Faye, Magnus Brostrup Landstad, Sophus Bugge, Olea Crøger, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Seinere fulgte professor Moltke Moe i sin fars fotspor. Ingebret Moltke Moe (1859–1913) var Nordens første professor i folkloristikk. Han var sønn av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe. Atten år gammel dro han ut på innsamlingsferd. Året etter fikk han stipend fra universitetet for å samle inn folketradisjonsstoff i Telemark. Liv Bratterud fra Bø herad forteller eventyr for Moltke Moe, sommeren 1878. Eventyrene fikk en sentral betydning i "det norske prosjektet", men er også en del av en internasjonal fortellertradisjon.
Først med brødrene Grimms Kinder- und Hausmärchen (1812) begynte en mer vitenskapelig utgivelse av folkeeventyrene. Også de var omarbeidet etter tidens smak, men brødrene Grimm forsøkte å bevare en folkelig fortellermåte og hadde respekt for det faktiske og historiske. Grimms utgave ble forbilde for mange andre, og innsamling og utgivelse av folkeeventyr skjøt fart. I Norge utgav Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske folkeeventyr (1841–44), samlinger som er blitt klassiske hos oss og også har satt spor etter seg utenlands, blant annet i Sverige. Av andre kan nevnes Kristofer Janson: Eventyr uppskrivne i Sandeherad (1878), Just Knud Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn (1887), S. Bugge og R. Berge: Norske eventyr og sagn (2 bd., 1909–13), O. T. Olsen: Norske folkeeventyr og sagn (1912), K. Loupedalen: Eventyr og segnir fraa Telemark (1923), T. Hannaas: Sogur fraa Sætesdal (1927), Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn (4 bd., 1927–29). Serien Norsk Eventyrbibliotek (12 bd., 1967–81), redigert av B. Alver, O. Bø og R. Kvideland, er ordnet geografisk og gir en oversikt over hele det norske eventyrmaterialet.
