Hva Er Torv
[1] Selv om Norge er bemidlet med mye skog, har torv som brensel i Norge vært kjent i lang tid, og er omtalt i Snorres kongesaga. I Irland er det derimot lite skog som kan utnyttes, og torvmyrene regnes som en nasjonal ressurs av betydning, og torven er den primære fyringsressursen. I Skottland brukes torvoppvarming under røsting av spirende bygg til malt som brukes til whiskyproduksjon. Mange av de rene whiskyene har tydelig torvbrentsmak. De irske er røstet med antrasittkull, og har derfor en annen smak. Energiinnholdet i torv er fra ca 3, 5 til 5 kWh per kilogram. Andre bruksområder [ rediger | rediger kilde] I tidligere tider har torv vært benyttet som byggemateriale for boliger og for uthus, se torvgamme. Torv har også blitt benyttet som strømateriale i fjøs, stall og utedoer. Strømaterialets oppgave var å suge opp urin som var verdifull nitrogenkilde i gjødselen. Det fantes flere fabrikker som produserte torvstrø til dette formålet, bl. a. Myhre torvstrøfabrik i Birkenes. ' Begrepet torv brukes også om det øverste laget av matjord med gras og annen vegetasjon, og deres røtter.
Torv hva er det
Torv som er gravd opp og satt til tørking. Torv til tørk på Sortland i 1950. Torvløe som er gjenoppbygd på Hordamuseets avd. Fanastøl. Den er steinsatt nederst, med en halv langvegg av brakje, og tradisjonelt torvtak Torv dannes gjennom at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et område mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet. Torv er derfor en hovedbestanddel av økosystemet myr. Som brensel [ rediger | rediger kilde] Torving var noe folk gjorde før i tiden for å lage brensel til vinteren. Ofte var det vanskelig å få tak i ved, spesielt etter kysten i Nord-Norge, hvor det var begrenset med skog. Derfor brukte man ofte torv som brensel. Torvingen foregikk tidlig om sommeren sånn at man var ferdig når det var dags for høya. En torvmyr er dannet i løpet av flere tusen år. Det er planter og trær som er blitt liggende veldig fuktig, og hvor de ikke er råtnet helt opp, men blitt omvandlet til torv. Man begynte da med å fjerne det øverste jordlaget.
Slik torv fra naturlig eng var det beste materialet til tradisjonelle torvtak på never, gjerne på hus som er bygd i lafteverk. Myrtorv egner seg dårlig til taktekking fordi den krymper ved uttørking, men blir likevel markedsført som materiale til moderne torvtak. Grastorv av matjord blir brukt til anlegg av gressplen og i andre sammenhenger hvor matjorden graves bort for å legges tilbake igjen. I dag kan en få kjøpt slik «ferdigplen» i ruller. Mange fotballbaner med gressdekke er blitt fornyet på den måten. Når myr ødelegges, frigjøres karbon og biologisk mangfold ødelegges. Se også [ rediger | rediger kilde] Torvmoser Torvtak Referanser [ rediger | rediger kilde] ^ Ersfjordbotn i gamle dager, historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011 Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde]
Hva er tory burch
Torv - hva betyr det for miljøet? Tillatt for alle 29 min Jorden du kjøper på hagesentre er ikke egentlig jord, men torv. Hva betyr det for plantene og miljøet? Harley Davidson har laget en el-motorsykkel. Vi tester både lyd og fart. Også blir det gode økonomiske råd for par som flytter sammen for første gang. Se også Mer informasjon Tilgjengelig fra: 2. september 2015 kl. 20:15 Tilgjengelig til: Alltid tilgjengelig Tilgjengelig i: Verden Aldersgrense: A Produksjonsår: 2015 Lengde: 29 minutter Medvirkende Medvirkende Rolle Personer Medvirkende: Mikal Olsen Lerøen Audun Rosland Roy Bonnegolt Asbjørn Moen Hilde Poppe Torleif Tollersrud Programleder: Marit Evertsen Grimstad Pia Rivelsrud Christian Strand
Hva er torv death
- Hva er tory burch
- Hva er tory.shtml
- Hva er forventninger
- Hva er torv på engelsk
- Hva er prolaps
Hva er torv interview
For 28 år siden kjøpte de kårstua på Burås gård av Carl Otto Løvenskiold. – Standarden var lav, og huset dårlig vedlikeholdt. De første seks årene hadde vi kun utedo, sier Rasmussen. Det dårlige vedlikeholdet hadde imidlertid sine fordeler: Mye av det gamle var bevart. Rasmussen og Lyngved var nemlig godt over gjennomsnittlig interessert i bygningsvern. – Vi er begge håndverkere, og setter pris på godt håndverk. Vi har gjort alt for å bevare dette stedet, sier Rasmussen. Også for tre år siden fikk de tilskudd fra Norsk kulturminnefond, da for å utbedre det råtne taket i kjelleren. De har også i tre omganger fått støtte fra Akershus fylkeskommune: til å restaurere kjellermuren på kårstua, taket på kårstua og taket på uthuset. – Gården har vært en del av Hakadal Verk, og kjellermuren er støpt av slaggstein fra jernverket. Det er veldig spesielt, og er nok en av grunnene til at vi har fått støtte, sier Lyngved. Lavterskeltiltak Hvert år deler Norsk kulturminnefond ut penger til private eiere og frivillige organisasjoner som vil ta vare på verneverdige kulturminner.
Dette var mennenes arbeid. Det ble da brukt en kvass spade som man skar torven med. Når de fjernet det øverste laget begynte de å skjære ut «torvelomper». De skar seg dypt ned, ofte fikk de 7-8 lomper i dybda, og var altså cirka 2 meter ned i myra. Så brukte de en greip for å lempe dem opp på myrkanten. Deretter brukte man trillebåre for å kjøre dem til en tørr plass. Der ble de skåret opp i skiver og reist 2 og 2 mot hverandre. Dette var arbeid for kvinnene og barna. Så måtte de stå og tørke. Etter en tid snuddes de sånn at den våte undersiden også fikk sol. De ble da stablet som en pyramide med den tørre siden inn mot midten. Deretter måtte de tørkes ytterligere for å bli helt tørre. Når de var helt tørr ble de fraktet til torvsjåen hvor de ble stablet. Når det så ble snø på marka ble de lastet på en kjelke og kjørt hjem til gården. Disse myrene kunne jo ofte ligge et bra stykke fra gården. Seinere ble disse lompene da brukt til brensel under en lang vinter. Det ble torvet til langt ut på 1950-tallet, men etter det ble det lettere tilgang på ved, mange fikk strøm i husene og det ble generelt bedre økonomi for folk.